Konspiritualitetsbegrepet ble initiert i 2011 og tok utgangspunkt i tre kriterier for et konspiratorisk verdensbilde: Ingenting skjer ved en tilfeldighet, ingenting er hva det ser ut til å være og alt henger sammen med alt. Vi har å gjøre med «en politisk-spirituell filosofi» som baserer seg på oppfatningen av at A) en hemmelig gruppe kontrollerer eller ønsker å kontrollere den politiske og den sosiale orden og at B) menneskeheten går gjennom et paradigmeskifte i form av en bevissthetsoppvåkning, og det er denne oppvåkningen som kan løse problem A.
Miljøer knyttet til konspiritualitet blir betegnet med en vifte av begreper: Den nyåndelige bevegelsen, Det kultiske miljøet og Querdenker-bevegelsen er noen av dem. Fellestrekket er at det dreier seg om minoritetsmiljøer som er dedikert til en esoterisk søken etter kunnskap som ellers blir avvist av majoritetskulturen. Både den kulturelle og organisatoriske strukturen representerer «avvikende former for rådende religiøs eller vitenskapelig ortodoksi», og «viktige elementer i miljøet er den religiøse mystisisme-tradisjonen […] magi og pseudovitenskap».
Långt och lärt, på norska. I fokus är Rudolf Steiner och hans antroposofi. Men iakttagelserna är giltiga och går att känna igen även om man inte är särskilt bekant med just den miljön. De gäller för “Västerländsk esoterik” och diverse nyandliga strömningar i samma grad.
https://samtiden.no/samfunn-synspunkt/2023/antroposofi-og-konspirasjonstenkning